Habsburgerne: en kort historie om Habsburg-dynastiet

Habsburgerne styrte fra Wien i 640 år — fra 1278 til 1918 — og satt i det meste av den tiden også på tronen i Det tysk-romerske riket. Hofburg er vinterresidensen deres, utvidet av nesten hver eneste generasjon, og derfor oppleves det mindre som et slott enn som en by som den samme familien stadig bygde om.

Dette er den korte versjonen, for deg som står midt i det.

En borg i Sveits

Navnet kommer fra Habsburg, en schwabisk borg bygget på 1020-tallet i dagens Sveits av Radbot av Klettgau. Barnebarnet hans, Otto II, var den første som tok borgens navn som sitt eget og la «greve av Habsburg» til tittelen sin. Den første dokumenterte bruken av navnet i selve familien er fra 1108.

Hvor borgens navn kom fra, strides det fortsatt om: enten Habichtsburg, haukeborgen, eller mellomhøytysk hab/hap, et vadested, siden det finnes en elvekrysning like ved.

Familien var på det tidspunktet ikke noe spesielt — grever med jord i Breisgau og Alsace som giftet seg med omhu, tok kirkelige embeter og arvet når andre adelsslekter døde ut.

1273, og flyttingen til Wien

I 1273 ble Radbots etterkommer i sjuende ledd, Rudolf, valgt til romersk konge. Kurfyrstene valgte ham delvis fordi han så ut som en lettvekter.

Deretter utnyttet han at Babenberg-slekten var utdødd, og slo Ottokar II av Böhmen i slaget på Marchfeld i 1278. Han utnevnte sønnene sine til hertuger av Østerrike og flyttet familiens maktbase til Wien. Fra da av ble dynastiet kjent som Huset Østerrike, og det styrte der til 1918.

Habsburgerne satt sammenhengende på keisertronen fra 1440 til mannslinjen døde ut i 1740, og igjen — som Habsburg-Lothringen — fra 1765 til Napoleon gjorde slutt på Det tysk-romerske riket i 1806.

Ekteskap som utenrikspolitikk

Dynastiets rykte for å skaffe seg territorier gjennom bryllup i stedet for krig er ingen myte; det er den dokumenterte strategien.

Det avgjørende ekteskapet var Filip den smukkes, eldste sønn av Maximilian I, som i 1496 giftet seg med Johanna den gale, datter av Ferdinand og Isabella. Filip døde i 1506, og kronene i Castilla og Aragón gikk til sønnen hans, Karl — Karl I av Spania, Karl V som tysk-romersk keiser, hersker over et rike som strakte seg fra Nederlandene til Amerika.

Det ble for mye for én mann. Da Karl V abdiserte i 1556, delte huset seg i to: en spansk linje og en tysk-østerriksk. De styrte hvert sitt territorium, holdt seg nær hverandre og fortsatte å gifte seg innbyrdes, noe som i løpet av det neste halvannet århundret ga den tiltagende innavlen som gjorde slutt på den spanske linjen i 1700.

Den fullstendige listen over hva familien på et eller annet tidspunkt hadde, leses som en innholdsfortegnelse over Europa: konger av Böhmen, Ungarn, Kroatia, Spania, Portugal, Sicilia, Lombardia-Venezia og Galicia; hertuger av Milano; herskere over fyrstedømmer i Nederlandene og Italia; fyrstebiskoper over hele riket; og på 1800-tallet keisere av Østerrike, av Østerrike-Ungarn og — kortvarig og katastrofalt — av Mexico.

Habsburg-kjeven

Innavlen satte et synlig merke. “Habsburg-kjeven” er familiens best kjente fysiske kjennetegn: en lang, framskutt underkjeve, som leger kaller mandibulær prognati, ofte sammen med en underutviklet overkjeve.

I 2019 undersøkte et team ledet av Román Vilas ved Universidad de Santiago de Compostela om innavl var årsaken. Ti kjevekirurger vurderte 66 portretter av 15 medlemmer av dynastiet, og forskerne holdt vurderingene opp mot innavlskoeffisienter regnet ut fra et slektstre med rundt 6000 personer over 20 generasjoner. Den framskutte underkjeven ble tydeligere jo mer innavlen økte. Filip IV av Spania hadde den sterkest; Maria av Burgund, som giftet seg inn i familien i 1477, hadde den minst. Studien ble publisert i Annals of Human Biology (bind 46, 2019) med tittelen “Is the ‘Habsburg jaw’ related to inbreeding?”.

Maria Theresia

Da mannslinjen døde ut i 1740, gikk arven til Maria Theresia, og det krevde en krig å beholde den. Hun giftet seg med Frans Stefan av Lothringen, og det er derfra «Habsburg-Lothringen» hos alle senere keisere kommer, og familien la bevisst vekt på navnet Habsburg igjen for å hevde at det gamle dynastiet — og alle dets arvede rettigheter — fortsatte ubrutt.

I Hofburg er sporene hennes overalt, indirekte: hun bygde kuppelrommet i Kapusinergraven der hun og Frans Stefan ligger, under et sarkofaglokk som veier rundt 1 700 kg.

1918

Den 11. november 1918, mens riket kollapset rundt ham, utstedte Karl I en proklamasjon der han anerkjente Østerrikes rett til å bestemme sin egen fremtid og frasa seg enhver rolle i statens anliggender. To dager senere utstedte han en egen for Ungarn.

Han abdiserte aldri formelt. Det er et fint skille som familien holdt fast ved i tiår, og det er derfor 11. november 1918 beskrives som slutten på dynastiet og ikke som en abdikasjon.

Den østerrikske republikken lot det ikke bli med det. I 1919 vedtok den en lov som forviste habsburgerne fra østerriksk territorium med mindre de ga avkall på enhver hensikt om å gjenvinne tronen og godtok status som privatpersoner. Karl prøvde to ganger å få den ungarske tronen tilbake; i 1921 opphevet Ungarn rettighetene hans og avsatte familien, men forble et kongerike uten konge til 1946.

Kravet ble endelig og formelt oppgitt 31. mai 1961, da Otto von Habsburg — Karls eldste sønn — ga avkall på det. Familiens nåværende overhode er Karl von Habsburg.

Mellom disse årstallene tok familien et standpunkt. I mellomkrigstiden var habsburgerne steile motstandere av både nazismen og kommunismen; Hitler avskydde dem, ikke minst fordi deres måte å styre på hadde vært å la lokalsamfunn beholde sine egne språk og religioner. Et habsburgsk motstandsnettverk opererte i hele Sentral-Europa under andre verdenskrig og ble hardt jaget av Gestapo. Et av medlemmene, Heinrich Maier, ga de allierte produksjonssteder og planer for V-2-raketter, Tiger-stridsvogner og fly. Han ble henrettet.

Hvor du ser dem i Wien

Dynastiet er spredt over hele byen, og det meste ligger innen ti minutter fra Hofburg.

Sted	Hva det rommer
Hofburg	Vinterresidensen: de keiserlige leilighetene, Sisi-museet, Sølvsamlingen
Skattkammeret, Schweizerhof	Kronene, riksinsigniene, Den hellige lanse, Det gylne skinns orden
Den spanske rideskolen	Lipizzanerne, avlet for hoffet fra 1580
Augustinerkirche, Josefsplatz	Herzgruft, der hjertene oppbevares
Kapusinergraven (Kaisergruft), Neuer Markt	Tolv keisere, og rundt 150 døde i alt
Stephansdomen	Hertuggraven, der innvollene ble begravet
Schönbrunn	Sommerslottet, og der Franz Joseph døde

Delt begravelse var regelen snarere enn unntaket: kroppen i Kaisergruft, hjertet i Augustinerkirche, organene i domkirken. Vil du forstå familien på en ettermiddag, går du mellom de tre.